Lærer Mathisen

Men så Ble en ny skole bygget like inntil sandfallet, Elvebakken skole, jeg var da ca. 10 år og gikk i fjerde klasse. Jeg minnes rektor som het noe med Storvan frue eller frøken det husker jeg ikke, på hennes kontor ville vi helst ikke komme. Vi hadde en lærer som het Mathisen, min beste lærer jeg noen gang har hatt. Han var en virkelig pedagog med innlevelse og entusiasme. Jeg har hatt en del gode lærere opp igjennom, men sammenligner jeg dem med Mathisen blir de alle middelmådige.

Felles elev kommentar

Hei, så koselig å lese om skoletiden vår! Jeg er enig i at Mathisen var en god og snill lærer, og jeg likte han så godt. Når jeg hører historier om andre lærere på den tiden hvor hissig og vanskelig de kunne være, så må jeg si vi var heldig som hadde han. Fru Storvann hadde vi på barneskolen på Alta gård, og hun var grei. Rektor var Bertha Arild, en skikkelig gammel sur frøken. Vi jentene hadde henne i håndarbeid, og hun hakket på oss stadig vekk. Hun sa at jeg kom aldri til å lære å sy, og da jeg sa det til mamma, lo hun og sa at jeg var nok bedre enn frøken Arild allerede å sy. Ble forresten veldig flink til å sy! Jo, mobbing var det vel, men ikke mer enn vi tålte.

Ekorn

Vi hadde klasserom ut mot skogen sydover og jeg hadde plass litt bak og ut mot et vindu. Jeg hadde noe vanskelig for å konsentrere meg om læreren på grunn av ekornene der ute som klatret opp og ned trestammene og hoppet fra det ene treet til det andre. I år 2000 besøkte jeg skolen igjen og ble av en hyggelig lærerinne invitert inn for å fortelle barna at jeg hadde sittet akkurat der ved vinduet, det var stas.  

Mobbing

På skolen var det en god del mobbing, noen mobbet, jeg også og jeg ble mobbet, men ingen brydde seg og vi visste ikke at det var mobbing, det var bare sånn det var, noe du måtte lære å leve med og sladre det gjorde vi ikke. Tok vi skade av det? nei det tror jeg ikke. En gang husker jeg at en lærerinne kom bort og spurte om alt var i orden da blodet rant fra nesen, jeg svart at alt var i orden og hun ble fornøyd og gikk inn igjen.

Alkedammen

på Aronnes på høyde med grustaket ved sandfallet på elvesiden av ringveien hadde naturen formet en fantastisk badeplass som vi kalte Alkedammen og der badet vi hele sommeren. I dag har selvfølgelig framskrittet og industrien overtatt plassen og fjernet alt sammen, en oase lå i vegen for kapital og lykke for noen.

Bakke størrelse på 4 meter

Om vinteren bak skolen vare det konkurranser, hopp og slalåm. Vi hoppet i en liten bakke, med bakke størrelse på kanskje 4 meter, jeg hoppet to og en halv meter og vant 2 premie, tror jeg og fikk diplom. I slalåm var det vanskelig med alle portene, man måtte jo svinge, men så kom en som nesten ikke svingte, det så ut som han skjørte rett fram, og han vant, han var faktisk fra Aronnes.

 Et glimt av nåtid

Den grå halvtimen

Oi så var det lille julaften 2020 og det er like varmt som datoen. Småfuglene fyller sommertreet og spiser nedfallen oliven og det blomstrer fortsatt, både blått rødt, oransje og gult. Her er det varmt lyst og fint, i Alta derimot ser jeg at den lyseste tiden på døgnet er den grå halvtimen fra halvtolv til tolv. Og klokken ett er det på nytt mørkt, men håpet er at sola har snudd og det blir lysere og lysere.  Lille julaften har fått mere mening i år, vi lager maten i dag, pinnekjøtt, ribbe og sausene, det blir bra, mindre strev på dagen og all mat er varm samtidig. En riktig god jul til alle som leser.