Norge har jaget Gud ut av institusjon etter institusjon og innført “andre guder”, som ikke er guder. Men kan det være at vårt land likevel er velsignet. Under andre verdenskrig mener jeg at landet Norge var under Guds beskyttelse sammenlignet med de fleste andre land. Under krigen var Gud fortsatt i skolene og elvene sang «I Jesu navn går vi til bords ……» og bedehusene var mange, og barna fikk høre om Jesus. Da krigen nærmet seg slutten og Tyskerne hadde satt fyr på Finnmark og Nord-Troms og nesten hele befolkningen var blitt tvangsflyttet sørover, rykket Sovjet inn og besatte Øst-Finnmark og ble der stående til høsten 1945.

Elefanten i luften var da, ville Sovjetsoldatene trekke seg ut eller bli stående og besette området de hadde rykket inn i? Det hadde de nemlig gjort i de andre landene de hadde «frigjort» Men da høsten kom trakk de seg stille ut. Spørsmålet er hvorfor? Det er gjort studier som viser at Sovjet ikke hadde planer om å bli stående i Finnmark og Nord-Troms, så da må vi vel tro på det siden Sovjet alltid sa «sannheten»

Hemmelige dokumenter ble etter hvert frigjort for almen innsyn og en fransk journalist skrev en tykk bok som het «Vi stoler på England» der gjengir han et notat av en melding Churchill sendte til Stalin hvor han tilbyr Sovjet Nord Norge som en del av slutt avtalen ved krigens slutt. Finnmark og Nord Troms forble likevel fritt og tilhørte fortsatt Norge etter krigen.

Min mening er at de Sovjet soldatene som ble i Øst-Finnmark til høsten 45 hadde ingen steder å bo alt var brent ned og en kald vinter stod for døren, vind og kulde jagde dem hjem til varmere steder hvor det var mere bruk for dem på det tidspunktet. Kan man si at den Tyske nedbrenning av Finnmark og Nord Troms var en velsignelse for Norge som nasjon, nei det kan man ikke si eller skrive, men tenke det kan man kanskje.

Men nå, nesten uten Gud kan vi da håpe på at vårt land fortsatt er under Guds beskyttende hånd, ja jeg tror faktisk det, hvorfor? Jo vi synger fortsatt «Ja vi elsker dette landet» og litt ut i sangen synger vi «Alt hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet, så vi vant vi vant vår rett.» Gud er nådig og god og har ikke glemt oss. Men de fleste av våre politiske partier «fordømmer» Israel, Guds øyensten, så vidt jeg kan se er det bare FRP som behandler Israel med respekt og forståelse, alle norske medier fordømmer også Israel. Jeg er ikke sikker på hva som ligger foran oss, velsignelse eller forbannelse.